Tur til USA

Nasjonalparker i Utah og Arizona

Tre døgn i ørken og fjellområder uten internett! Det har vært fantastisk å oppleve så annerledes natur, men avstandene er STORE her!

Fra Las Vegas dro vi nordover mot Zion Nasjonalpark i Utah. Vi valgte å kjøre den gamle veien over fjellet, og nesten på toppen fant vi en sti som ledet oss til "Canyon Overlook". Turen var vel omtrent 3 kilometer fram og tilbake, og gikk langs smale fjellstier.

Deretter valgte vi å dra hele veien opp til Bryce Canyon. Det ble en flott opplevelse! Utsikten fra kanten av juvet var veldig annerledes enn i Zion. Det hadde blåst kraftig opp i løpet av dagen, men vi holdt hverandre fast så godt vi kunne. På veien opp dro vi gjennom Red Canyon som også var slående vakker.

Det ble mørkt før vi kom fram til Page, der jeg hadde forhåndsbestilt motellrom - heldigvis! For denne delen av turen falt sammen med pinse og Memorial Day, så det var mange folk på tur.

Neste dag sto vi opp tidlig for å få tid til å oppleve noe av hva Page hadde å tilby. Vinden var så kraftig at det ikke ble noe av båtturen som vi hadde planlagt på Colorado river. Men vi fikk vår hittil mest spesielle opplevelse da vi dro på hike i "Upper Antelope Canyon". Først ble vi kjørt gjennom ørkenen i en åpen jeep. "Gamla" ble plassert på lasteplanet, mens ungjentene fikk sitte lunt og godt inne sammen med sjåføren. Vår sjåfør og guide viste seg å være en fantastisk dyktig fotograf som hjalp oss med å stille inn kameraene våre så vi fikk tatt mange flotte bilder.

 

Endelig tilbake i vår egen bil måtte vi tømme alt fra sekker, klær, sko og sokker for sand før vi kjørte videre sørover mot Grand Canyon.
Etter våre fantastiske opplevelser i Bryce og Antelope Canyon, ble Grand Canyon en skuffelse. Vi hadde hørt så mye om hvor spesielt og storslått dette området var, og våre forventninger var enorme. Dimensjonene var overveldende og vanskelig å ta inn, men etter diverse stopp fant vi til slutt den beste utsikten.

Vi brukte så masse tid på fotografering at vi måtte kjøre forbi Sedona. Helt til Seligman, en artig liten by på historiske Route 66, måtte vi dra før vi fant et ledig motellrom. Vi var veldig slitne og bestilte pizza til kvelds - to stykker 18-tommers pizzaer! Vi hadde pizza til kvelds samt til frokost, middag og kvelds dagen derpå.

Las Vegas, Nevada

What happens in Vegas, stays in Vegas! Men jeg skal røpe litt:

Årets overraskelse for Desiree var at Benedicte møtte oss i Las Vegas. Vi greide å holde det hemmelig hele tiden, men da tiden for Benedictes ankomst nærmet seg, slet jeg litt med å få Desiree ut av rommet vårt og ned i lobbyen akkurat i tide. Vi rakk det! Synet av Desiree da hun fikk øye på Benedicte i lobbyen var ubetalelig. 

Å oppleve Las Vegas både på dagen og i kveldslys var akkurat så spennende som jeg hadde forestilt meg. Byen var vakker og absolutt ikke vulgær. Men alt dreide seg om penger - selvfølgelig. Vi bodde på et virkelig flott hotell, MGM Grand. Og på den varmeste tiden midt på dagen oppholdt vi oss i hotellets flotte bassengområde. Der hadde vi det kjempegøy.

På kvelden spanderte vi på oss et show med "Cirque du Soleil". Fantastisk!

Mississippi og Memphis, Tennessee

Vi valgte å dra gjennom Mississippi da vi dro fra Texas tilbake til Southaven. Det ble en ekstra omvei for å komme innom Natchez, Mississippis gamle hovedstad. Derfra fulgte vi "Natchez trace parkway" til et stykke nord for den nåværende hovedstaden Jackson.

Der fant vi en cypress swamp med ville krokodiller og andre eksotiske dyr.

Det ble en dag sightseeing i Memphis etter at vi hadde kommet fram til Southaven. Det mest spennende var en tur gjennom Elvis´ aller første plateselskap "Sun Studios". Selvfølgelig gikk vi en tur i Beale Street og besøkte plassen der Martin Luther King ble drept.

Plano, Texas

Vi ankom Arlene´s house i Plano midt på dagen den 17. mai. Med vaiende flagg på bilen. Desirée hadde vært en glimrende kartleser og vår GPS så turen dit gikk ganske smertefritt.

Arlene og Carly (Arlene´s hund) sto og speidet etter oss i døra. Vi ble møtt med "Ja, vi elsker" for full musikk og vi ble servert spesiallagede cupcakes til kaffen.

På kvelden møtte vi tremenning Cheryl for middag på en japansk restaurant. Det var så hyggelig å treffe familen her for aller første gang. 
Neste dag ble det tid til litt shopping før vi igjen ble invitert ut på middag. Denne gangen kom en hel haug med familiemedlemmer og vi spiste på Babe´s i Frisco. Der var det liv, skikkelig Texas-stemning, med cowboyhatter, line dance og country music.....og akkurat så kjempestore middagsporsjoner som jeg hadde fryktet. Men heldigvis er det vanlig å ta med seg restene hjem her.

Etter middag ble alle med hjem til Arlene og etterhvert dukket flere opp som hadde jobbet og ikke kunne bli med ut for å spise.


Linda kom tidlig neste morgen og tok oss med på shopping i litt mer spesielle butikker som ikke er så lett å finne for turister. Det var gøy. Vi fant second hand design-klær til en svært billig penge. Etter en lett mexikansk lunsj, dro vi hjem for å gjøre oss klar til kveldens get-together hos Cheryl´s. 
Dit kom Mary´s familie også. Det var kjempekjekt å treffe alle de jeg har hatt kontakt med på facebook, men aldri møtt tidligere. Det var spesielt gøy å få kontakt med de yngste i familen, syntes jeg. 

Washington

Etter en lang reise som startet søndag morgen hjemmefra ankom jeg Washington 22 timer senere. Jeg var stuptrøtt for jeg hadde greid å la være å sove under reisen. Gevinst: Ingen jet-lag.

Jeg hoppet rett i seng på Hotell Harrington og sovnet som en sten. Våknet til normal tid, klokka 7 på morgenen, utvilt og klar for seightseeing.

Været var litt utrygt, så jeg kledde meg godt som for en vanlig norsk overskyet sommerdag. Etter 30 minutter havnet fleecegenseren i ryggsekken, og 10 minutter senere måtte jeg tilbake til hotellet for å skifte til amerikanske sommerklær.

Etter en vandring i sentrum dro jeg til Capitol Hill. Jeg hadde fått pass til både senatet og representantenes hus. Jeg var så heldig at jeg kom til sentatet under en session. Det var spennende.

På vei tilbake fra Capitol kom hølgeregnet. Men det skremmer ingen nordmann. Like blid.

Dag 2 dukket sola opp. Her så nærme det Hvite Hus som jeg fikk komme.

Utsikten fra Washington-monumentet mot Lincoln Memorial, med Reflecting pool og World War II Memorial i front.

Forberedelser

Jeg har surfet nettet i flere måneder nå. Og det er så mye jeg vil se og gjøre. Så jeg har allerede tanker om minst en tur til - og det før jeg har pakket ferdig kofferten for den første turen!

Alt som skal være klart:

• Pass, maskinlesbart selvfølgelig. Med et bilde som kommer til å holde i 25 år til, minst! Jeg ser ut som jeg er 80!
• ESTA - godkjenning for reise til USA. Jeg krysset av for at jeg ikke har drevet terrorvirksomhet, og vips så ble jeg godkjent. 14 $ takk!
• Flybilletter. Så masse å velge mellom. Jeg valgte det billigste alternativet: Icelandair over dammen. Billettene er samlet i plastmappe og ligger klar i håndbagasjen.
• Bagasjereglene må studeres nøye for alle flyselskapene. Det er dyrt både med overvekt, overdimensjonerte kofferter og håndbagasje.
• Sikkerhetsreglene er overveldende. En kan snart ikke ha med seg noenting. Både neglfil og solkrem blir igjen hjemme.
• Gaver som jeg vil ha med skal kjøpes inn. Men en må være klar over at ikke alt kan tas med inn i USA. Jeg har fått ønske om masse fra mine venner, men jeg må nok skuffe dem som ønsker seg diverse norske delikatesser. Noe får vi ikke ta med inn i landet, og andre ting blir det vanskelig å drasse med seg gjennom en 2 ukers periode gjennom ørkenen i Arizona og California. Jeg skal ta en sjanse med norsk sjokolade. Hvis det går galt, kan vi se fram til varm kakao med krem i San Francisco.
• Mange har sagt til meg at det kryr av moteller i USA. Det er bare å velge, betale på stedet og sove trygt. Men jeg tør ikke satse på å overlate alt til tilfeldighetene. Så hoteller og moteller er bestilt. Nye dokumenter måtte skrives ut og samles i plastmappa.
• Så fikk jeg et tips om at noen populære severdigheter kan bli utsolgt tidlig. Ny søkerunde, nye bestillinger, nye papirutskrifter, og enda mer i plastmappa som nå ligner mer på en uinnbundet bok i A4-format.
• Vi skal jo komme oss fram til disse motellene og severdighetene også. Eneste mulige alternativ for rask forflytning fra sted til sted er med privatbil. Ny søkerunde, nye reservasjoner, mer belastning av Masterkortet mitt - OG mer papir til "boka"!
• Jeg har fått lånt et par kartbøker, men i løpet av senvinteren på nettet har jeg oppdaget fantastiske GOOGLE map. Jeg har tegnet inn reiseruter i fleng, og fått detaljerte kjøreruter. Men ettersom jeg ikke får tilgang på nettet i bilen, skriver jeg ut mer. Mange kart og kjøreruter overføres til A4-ark og legges i ny plastmappe. Den første er full nå.
• Klær! Herrejemeni - alt har krympet - denne vinteren også! Sommerklær som har lagt innerst i skapet siden forrige august ble dratt fram fra glemselen. Vaskemakinen har gått konstant i 2 uker nå. Jeg måtte bite i det sure eplet og kjøpe noe nytt. 
• Få plass i kofferten blir neste utfordring. Gavene jeg har anskaffet fyller nesten helt opp. Jeg kunne spart meg nye klær. Får ikke med meg mer enn det jeg står og går i allikevel.
• Så oppdaget jeg at min 7 år gamle mobil med kontantkort ikke vil virke i USA. Nittenåringen Benedicte fikk SOS-melding om å bli med gamle tante for å skaffe noe nytt.  

Det ble en HTC ONE V

• Så ble jeg en lykkelig eier av mobil med abonnement for tale, sms og datatrafikk. Men bruksanvisning fulgte ikke med! Det finner en jo sjøl på nettet så klart! Ny SOS-melding til nittenåringen. HJELP! Jeg skjønner ingenting. Det ble et kjapt nødhjelpskurs. Og nå er mobilen klar med nye kontakter, bilder, apper og musikk....og en sjølskrevet bruksanvisning i hvordan jeg skal unngå å bli ruinert når jeg kommer hjem igjen på grunn av at mobilen har søkt opp alle tilgjengelige nettverk underveis og lastet ned facebookmeldinger og e-poster.
• Plutselig spør en venninne om jeg har sjekket inn på flyet. HVA????? Må jeg det? Jeg har jo bestilt, betalt og skrevet ut reservasjoner og e-billetter. Nye nettsøk må til. Men beroliges med at jeg faktisk kan sjekke inn på flyplassen.

Så nå er jeg snart klar til å dra. Må bare sørge for at huset mitt står trygt mens jeg er borte, at plenen blir klippet og blomstene vannet. 

......Å NEI! Fant akkurat ut at det er meldt masse regn i Washington D.C. den dagen jeg skal trave rundt der. Da er det bare å sette i gang jakten på vanntette sko....

Rapport fra første reisedag kommer plutselig! Følg med!

Reiseplaner

Jeg skal besøke 9 stater: Virginia, Mississippi, Tennessee, Arkansas, Texas, Nevada, Arizona, Utah, California. I tillegg blir det et par dager i District of Columbia.
Dessuten skal jeg så vidt innom statene North Carolina, Georgia og Washington under flyreisene innenlands.

Dag 1:
Avreise fra Oslo via Reykjavik den 13. mai 2012.
Jeg ankommer Washington D.C. klokka 19.00 lokal tid. Da er klokka 1 på natta i mitt hode, så planen er å komme seg gjennom sikkerhetskontrollen (må vel regne med et par timer i kø). Så skyttelbuss inn til sentrum, finne hotellet, stupe inn på rommet og sove!

Dag 2:
Sightseeing i Washington D.C.

Dag 3:
Formiddagen i Washington.
Fly til Memphis via Atlanta.


Dag 4:
Southaven og Memphis

Dag 5:
17. mai feires i Memphis

Dag 6:
Vi reiser til Plano i Texas.



Dag 7, 8 og 9:
Plano, Dallas, Fort Worth.
Vi skal treffe mange familiemedlemmer som vi aldri har sett før. Vi har bare vært i kontakt via brev, telefon og facebook. Denne helgen ser vi fram imot!

Dag 10:
Siste skoledag for Desirée. Avslutningsfest med venner og vertsfamilie.

Dag 11:
Fly til Las Vegas via Charlotte.
Vi kommer til Las Vegas på kvelden, finner hotellet og drar ut på the Strip for å se og spise.

Helt bak til venstre på bildet (under fullmånen) ses flyplassen. Og like ved ses et grønt hotell. Der skal vi bo.


Dag 12:
Vi bruker dagen og kvelden i Las Vegas.


Dag 13 og 14:
Vår biltur i fjellene og ørkenområdene begynner. Turen går først til Zion National Park. Der blir det kanskje en enkel fottur innover i fjellet før vi kjører videre for å se Bryce Canyon.
Avhengig av tiden kan det hende vi rekker innom Page og Lake Powell. Her kan vi få med oss både båttur og fantastisk natur. Kanskje vi også får anledning til å padle i Colorado river.
Deretter følger Grand Canyon. Mest sannsynlig går turen til South Rim.

Dag 15:
Sedona med Red Rock og Scottsdale med sine kunstgallerier er spennende steder, men det er lite sannsynlig at vi får tid til å besøke de byene. Men håpet er der....
Turen går helt sikkert via en liten del av Route 66 inn i California og gjennom Mojave National Preserve til den nedlagte gruvebyen Calico.

Dag 16:
Los Angeles.


Dag 17 og 18:
Kystveien fra LA nordover mot San Francisco.

Dag 19, 20, 21 og 22:
San Francisco og området rundt.
Vi skal treffe famile, og vi ser fram til noen uforglemmelige dager med dem.

Dag 23:
Reisen går hjemover via Seattle/Tacoma og Reykjavik.

Dag 24:
Ankommer Oslo trøtte og slitne, men forhåpentligvis fulle av uforglemmelige inntrykk.